Dokkhallen - et legitimt militært mål?

Høringsuttalelser fra Amnesty International, Den norske Helsingforskomité, ICJ Norge og Folkerettsinstituttet viser at det mangler utredninger om den foreslåtte dokkhallen i Harstad sentrum vil være et legitimt militært mål.

Norges fremste eksperter på humanitærrett og folkerett har avgitt sine høringsinnspill til planen om å bygge en dokkhall i Harstad sentrum. Dokkhallen, som vil bli 167 meter lang, 38 meter bred og 44,2 meter høy skal bygges for å kunne vedlikeholde Norges nye fregatter – en viktig del av Norges langsiktige forsvarsevne.

Vil utgjøre et militært mål

Folkerettsinstituttet, ved Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen, er tydelig på at de mener at dokkhallen vil utgjøre et militært mål i en væpnet konflikt:

«Det fremstår som åpenbart at den foreslåtte dokkhallen utgjør et militært mål i en væpnet konflikt. Dersom vi plasserer et militært mål som dokkhallen i nærheten av vår egen sivilbefolkning, eksponerer vi våre egne sivile for stor risiko. I den grad slik plassering er lovlig, vil norske sivile bære risikoen ved angrep.»

Folkerettsinstituttet trekker også frem den nye videregående skolen, som Troms fylkeskommune skal bygge 250 meter i luftlinje fra den foreslåtte dokkhallen. Skolen har som kjent fått dispensasjon fra kravet om å bygge tilfluktsrom:

«Plassering av nye Hinnøya videregående skole (kapasitet på 1100 elever) for norske barn (hovedsakelig under 18 år) i nærheten av det militære målet reiser særlige problemstillinger. (…) Skoler er sivile, og derfor i utgangspunktet beskyttet, men de kan bli utsatt for følgeskade. Plassering like ved et militært mål er derfor ikke å anbefale.»

Planen kan bryte med menneskerettighetene

Folkerettsinstituttet avslutter høringen med å fastslå at Harstad kommune må leve opp til en rekke forpliktelser i sin planlegging. Hvis ikke risikerer de å bryte med menneskerettighetene:

«For å ivareta sine menneskerettighetsforpliktelser til å sikre norske liv, er norske myndigheter forventet å ha gode planer for å evakuere sivilbefolkningen, og ha alle disse folkerettslige reglene på stell. Dersom norske myndigheter bryter med forholdsreglene i forsvar i humanitærretten, vil de raskt stå i fare for å bryte menneskerettighetene.»

Konsekvenser ikke godt nok utredet

I en felles høringsuttalelse skriver Amnesty International, Den norske Helsingforskomité og ICJ Norge: «Vi er særlig opptatt av om dokkhallen kan være et legitimt militært mål i tilfelle væpnet konflikt, siden den skal brukes til vedlikehold av fregatter».

Videre lister de opp sentrale spørsmål som utbygger og Harstad kommune må svare på:

1. Har kommunen vurdert om anleggets rolle i vedlikeholdet av fregatter kan øke sannsynligheten for at området blir ansett som et militært mål i en væpnet konflikt?
2. Er det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til militær bruk?
3. Hvilke konsekvenser kan den militære bruken få for befolkningen og de øvrige funksjonene i Harstad sentrum i en militær konflikt?

Lokalpolitikere på kollisjonskurs med ekspertuttalelsene

De faglige innspillene som er kommet i de to høringssvarene står i sterk kontrast med tidligere uttalelser fra Harstads lokalpolitikere. Da utvalg for plan og næring behandlet saken i juni, kom det flere uttalelser fra politikerne om krigens folkerett.

Espen Ludviksen (Senterpartiet) sa følgende:

«Når det kommer til krigens folkerett, kan man bare skru på en nyhetssending fra Gaza eller Ukraina, så kan man se på hvor mye det betyr i den store sammenheng.»

«For å gjøre det ekstra vanskelig med krigens folkerett, så kan dokkhallen være et bombemål i dag, men ikke i morgen. Så det endrer seg hele tiden.»

«Så det å drive med stor utredning på det, det vil i beste fall være bortkasta tid.»

Høyres Jan Inge Hansen sa følgende:

«Mye av det som også gjelder i krigens folkerett, er også sedvanerett som ikke er nedskrevet engang, men man forholder seg til det. Da blir det en situasjon at skal vi begynne å legge krigens folkerett til grunn i fredstid, det blir en merkverdighet.»

«Så krigens folkerett kan man ikke applisere inn i fredstid, som en sånn generell lov og regel som gjelder hele tiden. For den er helt situasjonsbestemt, og den gjelder for krig.»

«Da syns jeg den delen der av innstillinga og det som ligger i grunnlaget, er nokså tynt, for å si det rett ut.»