Kunnskapsgrunnlaget om dokkhallen

Overordnet mangler det flere relevante utredninger og analyser. I sum gjør det at vi mener at plansaken slik den står nå ikke er godt nok utredet og at politikernes beslutningsgrunnlag må oppdateres før et vedtak.

Manglende utredninger

• Ingen utredning av alternative plasseringer i kommunen
• Ingen utredning av om dokkhallen vil utgjøre et lovlig militært mål
• Ingen sikringsrisikoanalyse med tanke på villede, tilsiktede handlinger
• Ingen brannspredningsanalyse
• Ingen samfunnsøkonomisk analyse av planforslaget, eller andre lokasjoner

Mangelfulle utredninger

• Mangelfulle skyggediagram
• ROS-analysen bygger på feilaktige forutsetninger
• Ingen avklaring om hvilke sikringskrav kommer til å gjelde
• Usikkerhet knyttet til etablering av Stien langs sjøen gjennom Støyperiet (Vallo-passasjen)
• Ingen statlig eller regional instans har vurdert plasseringens egnethet

Mangelfulle skyggediagram

Skyggediagrammene som er vedlagt planen fremstår svært begrenset i sitt utvalg av tid på året og klokkeslett. Norconsult har lagt ved diagrammer for 15. februar, 20. mars og 1. juni. Dette er problematisk, fordi tidspunkter på dagen og på året hvor bygningen vil kaste svært lange skygger ikke er tatt med som visualiseringer.

Derfor har vi utviklet en egen skyggegenerator, som kun baserer seg på åpne kilder. Vi mener et slikt verktøy bør utvikles av tiltakshaver eller kommunen, slik at alle innbyggere får innsikt i hvordan dokkhallen kommer til å kaste skygge gjennom hele året. Du finner vår versjon her.

Feilaktige forutsetninger for ROS-analysen

ROS-analysen (19.03.2026) legger i vurderingen av terror til grunn at dokkhallen har «status som ISPS-havn» (s. 26). Kystverket har opplyst at anleggets ISPS-godkjenning opphørte i januar 2019. Sikringstiltakene analysen regner med, bygger dermed på et regime som ikke gjelder for anlegget.

Analysen viser videre til at havneanlegg ikke er nevnt i PSTs trusselvurdering (s. 26). PST har siden uttalt at statlige aktører viser økt interesse for norske havner, og at dette kan være forberedelser til sabotasje.

Analysen forutsetter også at sammensetningen av fartøy ikke endres vesentlig (s. 11 og 21). Samtidig velger planforslaget alternativ 2 fordi alternativ 1 ikke kan ta imot de nye fregattene. ROS-analysen sier selv at den bør revideres dersom forutsetningene endres (s. 17).

Åpent for alle helt inntil dokken – uten kjente sikringskrav

Gjennom rekkefølgekravene (planbestemmelsene § 7.1) skal området åpnes for allmennheten: stien langs sjøen gjennom Støyperiet, offentlig byrom og rehabilitering av Slippen og slipphuset, og flytting av Steinaværbrygga til utadvendte funksjoner. Kommunens saksfremlegg forventer at stien blir en mye brukt snarvei for ungdom til og fra den nye videregående skolen.

Planbeskrivelsen legger til grunn at begrenset adgang til verftsområdet, sammen med hallen, vil dekke Forsvarets behov for skjerming. Forsvarets egne sikringstiltak skal fastsettes i etterkant og omtales som midlertidige. Kommunens beredskapsleder ba allerede 15.05.2025 om at konsekvensutredningen skulle vurdere om sikringstiltak vil begrense offentlighetens tilgang til uteareal og byrom.

Dersom området skal være åpent for alle helt inntil dokken, hvordan skal man vite hvor mange mennesker som befinner seg der om en hendelse skulle inntreffe? Hvordan vil det påvirke mulighetene for å planlegge varsling og evakuering, slik Harstads beredskapsleder har etterlyst? Om Forsvarets krav lar seg forene med de offentlige forpliktelsene, er ikke avklart. Er de ikke forenlige, kan det kreve planendring, dispensasjon eller begrensninger i nettopp de tiltakene som skal veie opp for de negative virkningene av hallen.

Ingen har vurdert om stedet er egnet

Ingen statlig instans har fremmet innsigelse i løpet av høringsperioden. Slik vi leser uttalelsene, har heller ingen vurdert om Harstad sentrum er et egnet sted for et anlegg som skal betjene Forsvaret og våre allierte. Statsforvalteren skriver at embetet ikke har kvalitetssikret konsekvensutredningen, og at kommunen har det juridiske ansvaret. Riksantikvaren overlater avveiningen til kommunen. Forsvarsbygg skriver at det ikke vurderer lokaliseringen. Kystverket gir ikke innspill til arealplaner. DSB har vist kommunen videre til Statsforvalteren.

Samtidig er sentrale spørsmål lagt til senere faser: sikringsanalysen til virksomheten selv, branntekniske tiltak til detaljprosjektering og Forsvarets tiltak til den enkelte dokking. Når disse vurderingene gjøres, er plasseringen allerede låst. Etter plan- og bygningsloven § 4-3 skal ROS-analysen vise forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformålet. Det spørsmålet må besvares før vedtak, ikke etter.